Jeg elsker pubquiz. I 2021, i no-code-fasen min før AI, begynte jeg å bygge pubquizen.no: tusenvis av kuraterte og klassifiserte spørsmål i Airtable, med morsomme fakta, ekstra informasjon og hint til quizmasteren, og en webapplikasjon laget i Softr. Produktet var en ny quiz hver uke, med 40 spørsmål jeg satte sammen slik en god quizmaster tenker: balanse i kategorier og vanskelighetsgrad, funfacts og forklaringer, og nok av de spørsmålene man kan resonnere seg fram til, for det er de som gir de morsomste lagøyeblikkene. Alle som abonnerte, fikk de samme spørsmålene og arrangerte quizen sin ut fra dem.
Jeg la prosjektet bort noen ganger underveis, og det tok litt tid før den første betalende kunden kom. Det ble med den ene, og den var veldig fornøyd: kommuneansatte i Trysil-området som kjørte quiz en høst. De betalte 500 kroner i måneden etter at jeg ga dem halv pris, og jeg lærte at jeg elsker å gi service utenom det vanlige. Men da jeg regnet på det, så jeg at det aldri kunne lønne seg. De store quizmiljøene har egne quizmastere, kjedene lager quizene sine selv, og jeg måtte hatt kunder i nesten hver eneste by. Salget var tungt, og det var mye jobb hver uke å sette sammen den perfekte quizen. All ære til quizmasterne der ute.
Det jeg gjorde etterpå
Teorien kan jeg: test markedet før du bygger. Alberto Savoia og pretotyping er et forbilde, og her gjorde jeg det meste motsatt. Men ikke alt man gjør, er for å maksimere salget. Det er viktig for meg å løse problemer jeg bryr meg om, og pubquizen var et av dem. Da regnestykket ikke gikk opp, var det lov å gi seg. Annie Dukes bok Quit handler om akkurat det.
Mr. World Pool er også bygget innenfra og ut, men der er mulighetene internasjonale og enorme, i England, Australia, Hong Kong og Japan. Det kan lykkes hvis jeg beviser meg tusen ganger, med bøker, innhold, kurs, konkurranser og et fellesskap, med kvalitet og ved å lytte til dem som bruker det. Mr. World Pool gir jeg meg aldri på. Å selge det, derimot, kan det hende jeg gir opp en dag.
