Mari Løvland

“Mari leide av oss i seks år. Hun ringte om en dryppende kran før den ble et problem, og malte gangen uten å spørre om å få det trukket fra husleia. Vi savner henne som leietaker.”

“Hun er ikke den beste spilleren på laget, og det vet hun godt. Men det er hun som ringer rundt når vi mangler folk til bortekamp i Trysil en tirsdag i februar.”

“I sat next to Mari for two days at a conference workshop in Copenhagen. We have never worked together. She still sends me things she thinks I should read, four years later, and she is right about half the time.”

“Jeg vasket på avdelingen hennes i sju år. Hun er en av veldig få som løftet føttene når jeg kom med moppen, og den eneste som visste hva jeg het.”

“Hun var praksisveilederen min i tolv uker. Hun lot meg gjøre feil i fred, og så gikk vi gjennom dem etterpå uten at det føltes som en irettesettelse. Jeg veileder selv nå, og jeg kopierer henne skamløst.”

“Jeg kjøpte en barnevogn av henne på Finn. Hun hadde skrevet i annonsen om en rift i trekket jeg aldri ville lagt merke til, og satt av en halvtime til å vise meg hvordan den ble slått sammen. Det er det ikke mange som gjør.”

“Vi har aldri møttes. Jeg har lest nyhetsbrevet hennes i to år, og en gang skrev jeg til henne fordi jeg var uenig i noe. Hun svarte med tre lange avsnitt, og i neste nummer skrev hun at hun hadde ombestemt seg. Det har jeg aldri sett en skribent gjøre før.”